tirsdag 31. mai 2011

Med barnesymaskiner som hobby


Hva er det som gjør at en mann starter å samle på barnesymaskiner? Det var spørsmålet mitt en ettermiddag i forrige uke.
Hjemme hos et vennepar, må det stå minst ti- femten små, nydelige symaskiner til pynt. På kjøkkenet, i spisestuen, salongen og i vinterhagen står de fremme, slik at vi som kommer på besøk kan beundre disse flotte, små maskinene.


Det hele startet for åtte - ti år siden, ved at damen i huset, kom over en nydelig, liten barnesymaskin på et lørdagsmarked på Ruseløkka i Oslo. Det eneste kjennemerket på maskinen, var et patentnummer på stingplaten. Etter mange søk på internett, viste det seg at denne flotte barnesymakinenen, var produsert av en tysk fabrikant ved navn Casige i 1902. I dag har denne lille symaskinen en verdi på ca 800 - 1000 kroner.
Nå var nyskjerrigheten vekket, det ble kjøpt inn flere bøker om emnet, og han meldte seg inn i ISMACS samleforening. Han forteller at i perioden 1870 - 1890 ble det produsert rundt fem tusen forskjellige typer barnesymaskiner. Det var kun små jenter fra overklassen, som var så heldige at de kunne få en slik fin gave.


Nettopp slik var det at denne symaskinen fra 1895, havnet i Malmø, da en liten pike fra Nord-Tyskland, med sin familie flyttet til Sverige. Denne maskinen er laget av støpejern som er forniklet og belagt med bladgull. Da den ble solgt på en dødsboauksjon, så den ikke like fin ut. Med nennsom hånd har skitt, møkk og litt rust blitt fjernet, og symaskinen har nå en verdi på ca 10.000 kroner. Dette er nok den fineste maskinen i samlingen min, sier han fornøyd.

Den tredje barnesymaskinen han viser frem er et skjeldent eksemplar. Den er fra 1930- tallet, og av ukjent opphav. Når den kom i hus, hadde den en skikkelig bulkete stingplate. Nå er bulkene borte og litt rust forsiktig fjernet. Han anslår at en samler ville verdsette denne maskinen til ca 6.500 kroner. Kunsten er å restaurere dem uten å skade lakk og dekor, maskinene må ikke miste sitt autentiske utseende.

Det å sette symaskinene i stand, gjør dette til en hyggelig hobby, sier han. Jeg har interesse for tekniske, mekaniske ting. Det er avkobling å sette seg ned med et glass vin og en avis utover bordet, for å skru på disse gamle maskinene. Det er morsomt å se hvor pene de blir, føler jeg er med på å ivareta en kulturarv. I dag er han en av tre seriøse samlere av barnesymaskiner i Norge, og gjetter på at han har ca hundre eksemplarer.


Fra 1895 til 1916 ble det produsert en mer avansert type symaskin. Den ble benyttet som reisesymaskin, i tillegg til sikkert å være en flott symaskin for unge, velstående jenter. Disse fire maskinene går alle under denne kategorien, og er produsert av Muller i Tyskland. Den bakerste er fra 1925 og går under betegnelsen M15, den til venstre er fra 1910 -15 og er en M20, den til høyre er en M12 fra 1915 og den fremste, en M10 er fra 1895. Alle symaskinene er kjøpt i England.


Denne samlingen maskiner er produsert av Singer, og kjøpt på auksjoner via Internett.
Den blå lengst til venstre heter Sew Handy og er fra 1950. De andre to heter Singer no 20 og er fra 1930 og 1924, den siste er en Four spoke og er fra 1914. Sistnevnte er visstnok et must for en hver seriøs samler. Denne er i god stand og har en verdi på ca 5000 kroner.
Han forteller at han bestandig er på utkikk etter gamle symaskinnåler og tommelmuttere. På reiser i utlandet besøker han forretninger av gammel årgang, for å se om han kan komme over reservedeler. De små trehåndtakene kan han dreie selv.

Den typiske samler er menn eller amerikanske quiltedamer. Jeg er ikke amerikansk, men kunne godt tenkt meg en slik fin, liten symaskin til pynt på syrommet mitt. Kan hende må jeg prøve å overtale min gode venn til å skille seg av med en av sine mange symaskiner....
Vil du se enda mer av hans samling klikker du her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar