onsdag 30. november 2016

Nye strikkepinner


Velkommen inn
en vanlig onsdags ettermiddag, og siste dag i november.
Nå er det allerede noen dager siden jeg kom hjem fra Stavanger. De av dere som følger meg på instagram, så sikkert bilder fra strikkeworkshop i Vålandstårnet. I tillegg til å besøke lørdagscafeen til Stavanger Strikk og Drikk for å lære nærmere 30 damer å strikke Frost-votter, besøkte jeg en god venninne. Og ja, det lar seg fint gjøre å mikse business and pleasure. 
Ihvertfall når jobbing betyr garn og strikkepinner.


Apropos strikkepinner, hvilken type foretrekker du?
Mine siste puter blir strikket på Knit Pros nye cubic-pinner. Akkurat dette rundpinnesettet består av 7 utskiftbare pinner fra nr. 4 til 8 og 4 kabler på henholdsvis 60, 2 x 80 og 100 cm.
Det er godt å skifte litt på med hvilken type strikkepinner man bruker, hvis man strikker mye. Disse pinnene er ikke runde, men kubiske i fasongen, noe som fremtvinger at man holder dem på en litt annen måte enn en vanlig rund pinne. 


Selv syns jeg at jeg blir mindre trett i hendene og pinnene gir et veldig jevnt strikkeinntrykk. 
Dersom du vil finne ut hvor du kan få kjøpt makene pinner, kan du besøke Du Store Alpakkas hjemmeside ved å følge denne linken her.


Tenk, i morgen er det 1. desember. Hjemme hos oss har vi allerede tent adventslyset noen dager. Av erfaring vet vi at det er litt lys som må brenne ned, før vi er på 1- tallet, ellers er det helt umulig å holde seg a jour med dagene. 
Blir spennende å starte med den 3. puten. Den skal bli hakket mer julete, med røde hjerter og juletrebord, men først må denne gylne puten bli ferdig.

Ta godt vare på deg selv, så sees vi snart igjen!
  




torsdag 24. november 2016

Bakstekone for en dag!


Nystekt brød
Jammen sa jeg brødbakst!
Tidligere denne uken var jeg på gårdsbesøk og fikk være med på å bake brød.
Under en av høstens strikkeworkshops ble jeg kjent med en hyggelig dame. I tillegg til at hun er utrolig flink til å strikke, viste det seg at vi hadde mange ting til felles.
Dermed hadde jeg plutselig invitert meg selv til brødbakedag!


Deigen var allerede satt før jeg kom, snakk om stor bakstemaskin. Denne herligheten tok 25 kg mel og 15 L veske. Selv har jeg alltid for mye gjær i deigen.  Til denne baksten gikk det med 2 pk fersk gjær. Og det var ikke noe i veien med denne hevingen her, deigen este så vi måtte redde noe fra å falle på gulvet.


Oven var også fyrt opp før jeg kom, og ennå mer skulle til for å få ønsket temperatur.
Når ovnen hadde blitt glovarm, ble glørne rakt til side og steinene vasket rene.


Med skaut, forkle og dobbelt lag med ull på overkroppen var jeg rett kledd for en formiddag i bakstekjelleren. Etter litt øvelse fikk jeg dreis på hvor store emnene skulle være, og følte at jeg gjorde litt nytte for meg.


Før etterheving, ble brødene penslet med egg og melk og stekt raskt på hver side. Dette heter å grisle brødene. Dette gir en fin sprø skorpe, samtidig som det gir et saftig bakeverk.



Dette er Sigrid som styrer bakingen med en stø hånd. Bakingen gikk helt knirkefritt, for dette er dame med mange års erfaring med storbakst.


Ovnen hadde plass til alle 49 brødene.  Et lite øyeblikk så det ut til at det ikke skulle være rom til alle sammen, men jammen fikk de ikke plass.


Etter 45 min i stenovnen var brødene ferdigstekt og klare til å taes ut. Lukten av nybakt brød fylte hele kjelleren, heldigvis var vi blitt enige om å prøvesmake.


Hjemmebakt brød med rørte jordbær og brunost. 
Jammen smakte det godt, man blir nemlig sulten etter en lang dag med storbakst.
Det skal sies at vi spiste nydelig suppe til formiddagsmat, midtveis i baksten. Ennå smakte det himmelsk godt med nybakt brød, før jeg måtte tenke på hjemoverveien.
Kjære Sigrid, tusen takk for at jeg fikk være med på bakedag. Nå er det min tur til å vise gjestfrihet, mon tro hva vi skal finne på....



Vel, dette innlegget skulle bli til i ro og mak, mens jeg ventet på fly til Stavanger. Først ble det annonsert forsinkelser to ganger, før avgangen ble kansellert. Heldigvis fikk jeg ny avgang i ettermiddag, og strikkeworkshop har blitt utsatt med en time.
Nå sitter jeg igjen ved gaten, og snart blir dette blogginnlegget publisert.




torsdag 17. november 2016

Takk for at du titter innom!


Happy smile!
Eller bredt smil om munnen.
Det er veldig hyggelig at så mange titter innom bloggen min!
Men, hvem er dere alle sammen? Mer enn 2500 personer leste sist innlegg, der jeg fortalte om knepet med å finne garnenden.
Tipper at mange av dere er over gjennomsnittet glad i et håndarbeid, eller er jeg helt på jordet?
Uansett så håper jeg at dere fortsetter med å besøke meg. 


Jeg har blogget i snart fem år, og syns det er morsomt å ta bilder og skrive om min kreative hverdag. 
Det siste året har det handlet mer og mer om strikking her inne, og det vil nok fortsette å dreie seg om pinner og garn. Samtidig kjenner jeg på at jeg har lyst til å vise frem litt annet av det jeg holder på med også. 
Hvis alt går etter planen, vil bloggen få et "facelift" i romjulen og fremstå mer moderne og tidsriktig på nyåret. Har lenge ønsket å kunne publisere innlegg med større bilder, og få ryddet litt opp i layouten. Nå ser det ut som en reddende engel har hørt mine bønner, for jeg har fått noen utkast som jeg liker veldig godt.


Hva ønsker dere å finne på bloggen min? 
Du som er ny leser, har sikkert forstått at det dreier seg mye om strikking. Men, dere som har fulgt meg i alle år; Savner dere smalltalk, matoppskrifter, hårfrisyrer, blomsterdekorasjoner og alt annet jeg har delt med dere? Hadde blitt superglad for tilbakemeldinger på dette. 


Dagens bilder viser at jeg endelig er helt ferdig med mitt siste design. Del 1 var genser, lue og pulsvarmere i kornblått og effektgarn i sjattering fra grønt til lilla i Kauni. Del 2 ble vest, samme lue og lange vanter i sort og effektgarn i rosasjatteringer, også dette i Kauni. Det blå settet blir med tid og stunder publisert i Familien, mens det jeg viser frem i dag, vil på nyåret kunne kjøpes mønsteret til på nett. 
Kauni er for de fleste kjent som et effektgarn, med mange spennende fargesjatteringer. Men, de leverer også ensfargede garn. Dermed er det utrolig mange muligheter til å sjonglere med nyanser og sjatteringer. Mine strikkesett fremstår veldig forskjellig, selv om mange av mønsterdetaljene er de samme. Det blå settet kan du finne bilder av HER.


Som sagt, gi meg et hint dersom det er noe du savner!
Ha en kreativ kveld, så møtes vi igjen om ikke så lenge.

 


tirsdag 15. november 2016

Har det noe for seg?



Hvor vanskelig kan det være?
Blir du av og til litt sprø, av å lete etter trådenden inne i en garnbunt?
Er du som meg, liker du å finne trådenden midt inne i bunten når du skal starte å strikke.
Ikke alltid like viktig kanskje. Men, når jeg strikker mønsterstrikk med dobbelt garn på pinnene, er det en dyd av nødvendighet. Da henter jeg garn fra både starten og slutten av bunten. Hvis ikke blir det alt for mange garnbunter å holde orden på, og tråder som vikler seg i hverandre.



Etter å ha dratt ut nesten 1/4 del av innmaten på en garnbunt, på jakt etter en start, kom jeg forleden med noen oppgitte stønn; "Jeg blir sprø, hvorfor skal det være så vanskelig?"
Siden jeg satt og strikket sammen med flere andre flittige damer, fikk vi plutselig noe nytt å snakke om. For selvfølgelig var jeg ikke alene om å irritere meg over dette.
Et råd som dukket opp, var å stikke fingrene inn fra bunnen av bunten, for å lete etter trådenden. Hvordan kan man se hva som er opp og ned på en bunt, lurer du kanskje? Legg bunten med magebeltet med leseretningen, da er bunnen av bunten på høyre side. 
Damen som kom med tipset, sa at dette fungerte for henne.
Siden jeg der og da ikke hadde flere bunter å finne trådenden på, fikk jeg ikke sjekket om det hadde noe for seg.



I går derimot, trengte jeg å ta i bruk en ny garnbunt, og måtte selvfølgelig prøve om det virkelig var så enkelt.
På første forsøk fikk jeg tak i trådenden! Wow! - Kunne det virkelig være så genialt?
Måtte prøve en bunt til, for dette var morsomt. Da gikk det som det alltid pleier, jeg dro ut en stor del av innmaten. Æsj, hva gikk galt nå da? Hadde jeg surret med hva som var opp og ned, eller hadde jeg hatt nybegynnerflaks? 



Dermed måtte jeg finne frem flere uåpnede bunter, og gå mer systematisk til verks.
Konklusjonen min, er at dette faktisk funker ganske godt! 
Ikke alltid jeg finner enden, men, jeg drar ut mye mindre garn enn hvis jeg drar fra motsatt side.


Garnet jeg har prøvd ut med er PT2 fra Rauma, som jeg benytter til putestrikk. Putene skal bli en ny serie med interiørstrikk, men det kommer først på trykk til neste jul. Har funnet på litt mer moro som tilbehør til disse putene, fortsettelse følger...





onsdag 9. november 2016

Eventyrlig strikkehelg!



Litt på etterskudd,
men her kommer bildedryss fra en uforglemmelig helg.
Skulle ha skrevet allerede på mandag, men har ligget med omgangssyke de siste dagene. 
Tidlig lørdag morgen pakket jeg bilen, for å være med på Strikke-Grys Eventyrlige strikkehelg på Krokskogen. 
Det hadde startet å sne i Oslo allerede fredag kveld, så det var virkelig julestemning å kjøre inn på tunet til Kleivstua.



Jeg hadde workshop med Frost-vottene for elleve hyggelige damer. Denne formiddagen var det den røde utgaven som falt best i smak, tror det var flere enn meg som hadde kommet i førjulsstemning. 




Det var to andre workshops samtidig. Kan ikke ha vært helt lett å bestemme seg; Lær å strikke nettpatent, Viola-brosje eller Frost-votter.




Etter en nydelig lunch, var det foredrag av Nina Granlund Sæter om hennes jakt på votter Norge Rundt.
Deretter kunne man igjen velge flere typer workshops, selv lærte jeg to teknikker med tvebåndstrikk. Ser ikke bort ifra at jeg kommer til å benytte dette i en pute eller to.



Ettermiddagen gikk veldig raskt, og jeg ble kjent med mange hyggelige og særdeles flinke damer. Spesielt ett vennskap håper jeg å pleie litt ekstra, og regner med å bli invitert på kurs i stakke-søm i løpet av vinteren.



Før middag var det som seg hør og bør en aperitiff, og det var en gjeng med lystige damer som koste seg med en tre-retters den kvelden. 



Sjekk bare den desserten, fikk dessverre ikke tatt bilder av for og hovedretten. Etter middag var det mannekengoppvisning. Blant alle de lekre strikkeplaggene, ble også kauni-settet og ponchoen min vist frem. 




Etter frokost på søndag var det igjen både foredrag og flere workshops. Her valgte jeg å delta på Kari Hestnes foredrag om Farger på pinnene, med påfølgende kurs i å designe dine egen strikkeplagg.
Alt i alt var dette en kjempevellykket helg, og jeg håper på en gjentagelse neste høst!
Det var nok mange med meg som fikk strikkefaglig påfyll, og var full av nye ideer og strikkelyst. 




Til helgen skal jeg gå over beholdningen med vottepakker, for om to uker går strikketuren til Stavanger. Der skal jeg besøke min gode venninne og holde kurs for Stavanger Strikk og Drikk.



Ha en fortsatt fin uke!

PS! Noen av helgens bilder er lånt bilder.

tirsdag 1. november 2016

Puter, livsbetraktninger og et siste farvel


Gylne farger både ute og inne.
Vi skriver 1. november og det er så absolutt høst i Oslo.
I siste utgave av Familien finner man mønster og bilder av høstputene mine.
Med dobbelt Finull på pinne nr. 5, er disse putene relativt radig å strikke.
Hos meg pynter de opp på Syrommet. Sammen med en liten quiltet brikke med høstmotiv, blir det til en liten kosekrok i varme lune farger.


Det er alltid spennende å se hvordan bilder og mønster tar seg ut på trykk.
Og jeg må si meg godt fornøyd med det ferdige resultatet.
Denne høsten har på mange måter vært en aktiv og kreativ periode. 
Selvfølgelig skjer det masse annet parallelt med mitt håndarbeidsliv -og livet byr på utfordringer. Det er ikke alltid at ting blir slik man hadde sett det for seg, men å kunne prate sammen, være ærlige og rause mot hverandre er viktige egenskaper. Enkelt  i teorien, ikke alltid like lett i praksis.


For mange er strikketøyet en god venn, og slik er det for meg også. Håndarbeid gir et avbrekk i hverdagen og fyller meg med positiv energi. 
Det sies at hunden er menneskets beste venn, og slik har det vært for vår familie. Vår Tanja har vært som et familiemedlem, og en naturlig del av hverdagen i snart 14 år. I går døde vår gamle hund, og vi savner henne veldig. En epoke er over, og det vil ta litt tid å ta det helt inn.