onsdag 25. mai 2016

Det hjertet er fylt av....



renner munnen over med.
Eller rettere skrevet, flommer bloggen over med...
Ser helt klart at denne våren, har bloggen min blitt mer og mer en strikkeblogg. Hva det nå enn ligger i ordet strikkeblogg..
For meg som er en kreativ dame, med langt flere ideer i hodet enn hendene mine har kapasitet til å produsere, har denne ettervinteren og våren vært en flott tid.
Det har vært en real opptur å få gode tilbakemeldinger på det jeg designer og strikker. Er aldri så lite stolt av få levere mønster og bilder til ukebladet Familien.


Det har blitt mange strikkerier med Raumagarn. For meg faller det helt naturlig å benytte denne leverandøren, som jeg har handlet mye garn fra oppigjennom årene. Rauma har et utrolig bredt sortiment av både garn og farger. Dette settet som jeg viser frem i dag, er strikket i en blanding av  Tumi og Plum fra Rauma. Har enn så lenge valgt å gi det navnet sengehygge, så får vi se hvordan det ender ut.


I ettermiddag ble jeg ferdig med boleroen, men hadde enda mere garn igjen. Dermed begynte tankene å spinne, kunne jeg finne på noe mer moro mon tro? 
Jeg viste at jeg hadde liggende en liten veskelås i en skuff på syrommet, den og noen matchende perler til veskesnor. Veien fra idé til handling ble ikke lang, og nå sitter jeg og strikker en liten veske i entrelacstrikk.
Hva syns dere forresten, om at det blir mye snakk om pinner og garn? Er det OK? Eller er det slik at dere savner noen matoppskrifter? 
Den som tier samtykker, er det noe som heter, men det er fult lov til å komme med tilbakemeldinger...



mandag 23. mai 2016

Frokost på sengen og et lite tilbakeblikk


Hallo, hallo!
La meg si det med en gang;
Det hører ikke med til dagliglivet, at frokosten blir intatatt i sengen.
Derimot er det et lite rituale, at bestemorfrokost spises på sengen, når barnebarn er på hyttebesøk.
Inntil nå har vi klart oss med et vanlig brett, som har vaglet oppå dyner og urolige barnefang. Og det har stort sett gått bra, uten de store uhell. 
Jeg falt pladask når jeg fant dette serveringsbrett i eik. Veldig kjekt at det har et lite understell, som gjør at selve brettet står stødig og kommer litt opp fra dyna. 


Ok! Det er ikke bare frokost på sengen med barnebarn, som er årsak til nyinnkjøpet. 
Jeg har den siste tiden strikket et sett bestående av nattsokker, varmeflaske og bolero, eller sengehygge om du vil. Nå er alt sammen snart ferdig, og hva er vel mer naturlig enn å ta bilder av hele herligheten i en seanse med frokost på sengen? 
-Og dermed ble jeg plutselig i markedet for serveringsbrett. 
Tror ikke jeg får husets tenåring til å være modell for dette oppdraget. Så denne gangen får jeg heller være foran kamera, lettere antrukket i nattkjole, bolero, sokker og med varmeflaske som eneste selskap i sengen. Må innrømme at jeg grugleder meg til hele greia. Skulle ha tenkt på dette, når jeg startet opp med strikkeprosjektet. Men, skitt au. Får ikke mer moro, enn man lager selv...


Viser frem to bilder fra lørdagens fotografering. Vi tok turen til Botanisk hage, istedt for å dra opp i skogen. Det var perfekt lys, og modellen min var kjempeflink.



Veldig fornøyd med bildene og det var morsomt å ha en kreativ formiddag med yngste datter på denne måten. Vi lagde en liten video også, den ble lagt ut på Instagram og Facebook. Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger og flott respons.



fredag 20. mai 2016

Min første sashiko


Gøy!
Morsomt lite tidsfordriv innimellom strikking.
Kan  ikke mye om bakgrunnen til denne formen for japanske brodering, men tror man fort kunne bli avhengig.
Akkurat som med rettstrikking, blir man lykkelig og avslappet av å la nålen gå opp og ned og frem og tilbake gjennom stoffstykket.
Det hjelper selvfølgelig godt på å jobbe med nydelige farger, som kommer til sin rett i dette litt strenge, geometriske, men samtidig naivistiske mønsteret.


Stoff, nål, fingerbøl og tråd er del av en hyggelig gave. Sluttresultatet skal bli en nydelig pose til å ha håndarbeider i. Siden jeg er av typen som elsker nål og tråd, fikk jeg lov til å sashikobrodere lommene selv.
Om noen strakser er jeg ferdig med min del av oppgaven, så lappene er snart klare for avhenting.





mandag 16. mai 2016

Pinsehelg, liljekonvall og entrelacsjal


Hyttehelg i finvær.
Frisk vind, men nydelig solskinn.
Nyter å ha fri, før det bærer hjem til dugnadsjobb og smøring av 240 rundstykker til korpsets små og store musikanter. 17. mai er korpsdag nummer en, med marsjering i Oslo's gater. Tradisjonstro er det flaggheising på skolen i morgen tidlig. Deretter er det spilling for det lokale sykehjemmet, hvor vi  spiser frokost, før det bærer avgårde med buss til byen. Så det er en viktig og hyggelig oppgave å lage i stand mat til denne flotte gjengen. Heldigvis er bunadskjortene strøket og henger klare på syrommet, så vi kan nyte formiddagen her ved sjøen.


Vel, dette skulle egentlig ikke handle om hverken korps, rundstykker eller bunadskjorter, men om at det er tid for liljekonvall. 
Er det ikke rart hvordan man lar seg begeistre? Først så blir man nesten tullete over å se årets første hestehov, så finnes det ikke noe penere enn en blåveisbukett. Sist helg fantes det ikke noe vakrere enn de hvitveis-hvite teppene i skogbunnen langs veien. - Og nå, nå har liljekonvallen sprunget ut på de solfylte, lune stedene. Pur lykke, som ikke kan kjøpes for penger. Har plukket en liten bukett, og skal  gå meg en tur litt senere i dag, for å finne fler til å ta med hjem. Det er så koselig at det vokser litt liljekonvall rundt hytta, men det finnes store skoger av blomster ikke langt unna huset vårt i Oslo.


Mens jeg har jobbet med entrelacsjalet, har jeg sett for meg å ta bilder av sjalet i skogen akkurat når liljekonvallen blomstrer. I går kveld ble jeg ferdig, nå gjenstår det bare å feste alle tråder og så skal sjalet blokkes. Er veldig spent på å se hvordan det endelig vil ta seg ut, når det blir strukket pent i fasong og får et mer flatt inntrykk. Fargekombinasjonen jeg valgte til sjalet, går i mange, nydelige grønne fargesjateringer, fra mørk flaskegrønn til gressgrønn og over i syrlig gult. Virkelig store kontraster som gjør seg veldig godt, i den strikketekknikken jeg valgte. 


Entrelac, kontestrikk eller kunststrikk, gir et inntrykk av "kurvfletting". Det ser ut som strikketøyet er vevd sammen, dette får man til ved å øke og felle masker i rutemønster. Ikke komplisert når man først kommer inn i arbeidsgangen. Håper at dette mønsteret kan komme på trykk før sommeren, for et sjal over skuldrene på kjølige sommerkvelder er vel ikke å forakte?




torsdag 12. mai 2016

Solskinnsdager


Etterlengtet årstid.
Du verden hvor livet er deilig!
At  jeg er svak for blått er ingen hemmelighet. Spesielt om sommeren får jeg behov for å finne frem alle blå detaljer, som har stått ryddet bort siden i fjor. 
Nytt av året er parasollen. Den finnes på Skeidar i mange farger, men hos oss passet det best med hvit.


Nyter å være ute og kjenne at solen varmer, fuglene synger og at alt plutselig har blitt grønt.
Har rukket å klippe plenen to ganger og kirsebærtreet har en blomsterprakt som er ubeskrivelig.
Tror det var våren som inspirerte meg til å strikke sjal i denne spreke fargekombinasjonen. Mer om dette strikkeprosjektet kommer i nær fremtid... Men, kan si så mye som at garnet heter Kauni og teknikken heter entrelac.


At terrasselivet har startet er sikkert og vist. Påskeliljer er byttet ut med sommerblomster og middagene kan inntas utendørs. Det er bare å utnytte mulighetene, for vi bor tross alt i Norge og det er ikke mer enn så vidt i midten av mai.


Gårsdagens meny ble nesten litt tapaspreget, scampi, kylling og frisk salat. Istedet for å bruke pastaskruer, makaroni  eller lignende i salaten, bør du prøve risoni. Den riskornformede pastaen er ikke så stor i størrelsen, og dermed mindre dominerende i salaten.


Kirsebærtreet i hagen er et vakkert syn så lenge det varer. Heldige er vi som kan nyte hagelivet midt i storbyen Oslo.
Ha en fin pinsehelg, og ikke glem å dynke bunadskjortene, for snart er det 17. mai.


torsdag 5. mai 2016

Ballerinastrikk


Rosa er tingen
for alle små danserinner!
Er det noe jeg forbinder med å gå på ballettskole, så må det være småjenter, leggvarmere og fargen lyserosa.
Nå er det vel helt på tampen for denne ballettsesongen, men til høsten vil det på nytt være forventningsfulle barn som skal ut på parketten. - Og da gjelder det å ha utstyret i orden.


Dette settet bestående av liten bolero og leggvarmere, har jeg designet og laget mønster til i tre størrelser, 2-4, 4-6 og 6-8 år. Har byttet ut den vanlige vrangborden med falske fletter, gitt leggvarmerene snøring og pyntet boleroen med sløyfebånd i matchende farge. Går alt etter planen kommer dette settet på trykk i Familien på sensommeren.


Garnet jeg har benyttet kommer fra Rauma. Har strikket med Tumi, en blanding av ull og alpakka, og Plum som er et mohairgarn. Til sammen gir det et mykt og fluffy inntrykk.
Kan tenke meg at boleroen er deilig å ha over turndrakten, på vei til og fra danseskolen og i garderoben mens man venter på at sitt parti skal begynne. Leggvarmerene derimot, håper jeg får sitte på hele tiden, slik seg hør og bør en ekte ballerina.
Dette settet er et relativt enkelt strikkeprosjekt, og jeg håper det er mange som får lyst til å ha rosa garn på pinnene om et par måneder.


mandag 2. mai 2016

Ferieminner


Borte bra, hjemme best!
Ja, er det ikke slik det så fint heter da?
Akkurat nå, er jeg ikke helt sikker på om jeg er helt enig i dette ordtaket. Selvfølgelig er det godt å komme hjem til yngstejenta vår, savnet henne veldig de siste dagene. Men rent bortsett fra det, kunne jeg fint blitt to uker til.


Vi hadde nydelig vær, det hadde rukket å bli tjueto grader i både bassenget og havet og det regnet bare bittelitt en ettermiddag. 
Mannen i huset spiste nyplukkede jordbær hver dag, kjøpt hos den lokale kjøpmannen på hjørnet til tolv kroner kiloen. 


Jeg fikk tradisjontro vært og stelt hår, føtter og hender. Deilig å få fikset seg litt og lot meg inspirere av fargene på rosene når jeg skulle velge farge på shellakken. Vi har en fantastisk flink gartner på anlegget vårt og det er en fryd å vandre rundt i hagen. Morbærene var modne og vi spiste de søte bærene som kan minne om steinfrie bjørnebær, til vi var røde rundt munn og på fingrene av bærsaften.


Vi bor ute på landsbygda i Sør-Tyrkia, der går livet sin vante gang til tross for uroligheter andre steder i landet. Vi besøkte våre lokale strandrestauranter, og de sa at det er merkbart 
færre turister denne sesongen. Kan selvfølgelig forstå at mange blir engstelige og velger å feriere andre steder. Selv følte jeg meg helt trygg. Det er trafikken som er den største risikoen, for de kan kjøre som noen villmenn.


Nå er delfin, badering og svømmepølser ryddet bort til neste gang vi kommer. Forhåpentligvis blir det ikke så mange månedene til neste gang. I mellomtiden skal mye spennende skje her hjemme, så det er  ikke mye tid til å gå og sture.