Må nok innrømme at...

Hei, på en regnfull torsdag i Oslo! Må bare tilstå noe i full offentlighet;
I tillegg til at jeg tilhører en seksuell minoritetsgruppe, har vært gift med samme mann i over 25 år, er jeg også stoffavhengig! Ja, jeg tilhører en gruppe damer som syns noe av det beste som finnes, er å gå til innkjøp av stoffer i store mengder, for så å kutte det opp i små biter.
Galskapen stopper selvfølgelig ikke der, neida. For så setter jeg meg ned foran symaskinen for å sy dem sammen igjen, gjerne i intrikate mønster.
Dette kan bli så viktig for meg at jeg er villig til å stå opp klokka seks hver morgen, for å stille mitt behov for stoff. Slik har jeg holdt på hver dag, i snart en uke. Det har resultert i at min sommerlige quilt, del en, nå er ferdig. Da gjenstår kanten, trenger 64 blokker med ninepatch.

Noe annet jeg også begynner å bli avhengig av, er briller. Litt uvant egentlig, vanlig skrifttype i bøker er vondt å tyde noen ganger. Det resulterte i at jeg leste feil når jeg skulle kutte opp stoffstrimlene. Uten briller på nesen leste jeg at det sto 2 1/2 tomme, det var feil. Dermed kuttet jeg alle strimlene mine 1/4 tomme for brede.
Skaden merkedes først når jeg satt med 64 fourpatch blokker som var blitt for store i forhold til kvadratene de skulle syes sammen med. Heldigvis var feilen den veien, at de var for store. Men det resulterte i en del merarbeid, for dermed måtte jeg trimme alle blokkene mine.

Av skade blir man klok er det noe som heter. Heretter skal brillene på plass før jeg så mye som åpner en sømbeskrivelse. Men det er pene farger å se på, alle stoffbitene mine, som nå havner i søppelkurven.