Landsbybesøk

Dag fylt med mange inntrykk!

Storslagen natur, gjestmilde mennesker og tyrkisk språk.

Tjuefem minutters biltur fra der vi har leilighet, og opp i fjellene mot Sapadere canyon, ligger landsbyen vi besøkte.

Jeg var med min tyrkiske venninne, for å besøke hennes familie. Vi ble invitert på et enkelt måltid, som ble inntatt sittende på gulvet.  Brød, tomater, oliven, ost, valnøtter, syltetøy og honning, alt hjemmelaget eller høstet på stedet.

Livet i landsbyen er på mange måter totalt forskjellig fra livet i byen, og jeg følte meg satt over 50 år tilbake i tiden. Skjønt tv, mobiltelefon og mannens motorsykkel, vitnet om at ikke tiden hadde stått helt stille.

Som gjest, fikk jeg ikke lov til å hjelpe til på kjøkkenet, så jeg ruslet meg en liten tur på egenhånd, før jeg ble ropt tilbake. Fjelluften var klar, og temperaturen kunne minne om en aprildag på Østlandet.

Bare noen minutter unna bodde flere slektninger. Vi ble på ny servert te og andre godsaker. Samtalen gikk lett i stuen. Jeg satt med ørene på stilker, for å få med meg bittelitt av hva som ble sagt. Kvinner er kvinner, så det ble mye snakk om barn og barnebarn.  Eldst av oss, var min venninnes bestemor, på over nitti år. 

Turen gikk videre til noe som jeg vanskelig kan beskrive. Innenfor den blåmalte bygningen, bak et gitter lå det fem lik, svøpt inn og dekket med flotte kleder. Damene gikk inn, ba sine bønner og viste en siste respekt for de døde. De var veldig opptatt av at jeg skulle ta bilder.

Dermed lar jeg det bli siste bilde, og avslutningen på dagens blogginnlegg. 

Dagens bilder ble tatt med telefonen. Batteriet til fotoapparatet ble utladd, da fotoapparatet fungerte som fotoalbum.