Frisk vind, men nydelig solskinn.
Nyter å ha fri, før det bærer hjem til dugnadsjobb og smøring av 240 rundstykker til korpsets små og store musikanter. 17. mai er korpsdag nummer en, med marsjering i Oslo's gater. Tradisjonstro er det flaggheising på skolen i morgen tidlig. Deretter er det spilling for det lokale sykehjemmet, hvor vi spiser frokost, før det bærer avgårde med buss til byen. Så det er en viktig og hyggelig oppgave å lage i stand mat til denne flotte gjengen. Heldigvis er bunadskjortene strøket og henger klare på syrommet, så vi kan nyte formiddagen her ved sjøen.
Vel, dette skulle egentlig ikke handle om hverken korps, rundstykker eller bunadskjorter, men om at det er tid for liljekonvall.
Er det ikke rart hvordan man lar seg begeistre? Først så blir man nesten tullete over å se årets første hestehov, så finnes det ikke noe penere enn en blåveisbukett. Sist helg fantes det ikke noe vakrere enn de hvitveis-hvite teppene i skogbunnen langs veien. - Og nå, nå har liljekonvallen sprunget ut på de solfylte, lune stedene. Pur lykke, som ikke kan kjøpes for penger. Har plukket en liten bukett, og skal gå meg en tur litt senere i dag, for å finne fler til å ta med hjem. Det er så koselig at det vokser litt liljekonvall rundt hytta, men det finnes store skoger av blomster ikke langt unna huset vårt i Oslo.
Mens jeg har jobbet med entrelacsjalet, har jeg sett for meg å ta bilder av sjalet i skogen akkurat når liljekonvallen blomstrer. I går kveld ble jeg ferdig, nå gjenstår det bare å feste alle tråder og så skal sjalet blokkes. Er veldig spent på å se hvordan det endelig vil ta seg ut, når det blir strukket pent i fasong og får et mer flatt inntrykk. Fargekombinasjonen jeg valgte til sjalet, går i mange, nydelige grønne fargesjateringer, fra mørk flaskegrønn til gressgrønn og over i syrlig gult. Virkelig store kontraster som gjør seg veldig godt, i den strikketekknikken jeg valgte.
Entrelac, kontestrikk eller kunststrikk, gir et inntrykk av "kurvfletting". Det ser ut som strikketøyet er vevd sammen, dette får man til ved å øke og felle masker i rutemønster. Ikke komplisert når man først kommer inn i arbeidsgangen. Håper at dette mønsteret kan komme på trykk før sommeren, for et sjal over skuldrene på kjølige sommerkvelder er vel ikke å forakte?
LINDO, LINDO, LINDO...
SvarSlettParabéns.
Que tricô maravilhoso, nunca vi nada igual.
Beijo.