torsdag 24. desember 2015

God Jul




fredag 18. desember 2015

Alle må få!


Fredag igjen,
og det lakker og lir mot jul!
Siste uken har vi vært på to flotte julekonserter, og i går kveld kom arkitektstudenten hjem.
Hvilket betyr at julestemningen smyger inn på oss, og vi hygger oss med de siste ting som må på plass. 
Det er koselig å sitte ved frokostbordet om morgenene og se på fuglene i trærne utenfor kjøkkenvinduene. 
Er det et tegn på at jeg begynner å bli gammel, når jeg er opptatt av mat til fuglene?
Ikke helt sikker på om jeg ønsker meg ærlige svar på dette spørsmålet.


Uansett, så har jeg laget mine egne meiseboller. 
Veldig enkelt var det også. Fylte pappkrus nesten til randen med solsikkefrø og flytende delfiafett. Så dyttet jeg hempebånd nedi, før krusene ble satt kaldt i noen timer. Jeg lagde åtte meiseboller og hadde kjøpt inn tre pakker med delfiafett.


Pent pakket inn i cellofan, håper jeg at årets meiseboller blir vel mottatt. 
Jeg mener ikke på noen måte med min lille gave å insinuere noe om førtidspensjonering eller mulighet for AFP.

Ønsker alle riktig god helg, og heie de norske håndballjentene!





fredag 11. desember 2015

Teller ned dagene!



God fredag!
Snart er vi halvveis i vår venting på julaften.
Mange ganger er det å gå å glede seg mer enn halve moroa, eller hva?
I desember er det ekstra mye hyggelig som skjer, så dagene frem mot jul går fryktelig raskt.


I år som tidligere år, har vi adventslys som må brennes flittig, skal vi være ajour med dagene. 
I tillegg koser jeg med Jacquie Lawson's digitale Victorian advent calender. I år kan den til og med sees på iPad. Dette er passe unyttig tidsfordriv mens man nyter en kopp kaffe. Datteren har sjokoladekalender av det mer eksklusive slaget. Hun har ennå ikke tyvåpnet en eneste luke, men vi voksne har heller ikke blitt tilbudt en eneste lekker smakebit.. 


I går ettermiddag var det en smule hektisk her hjemme. To ungjenter gjorde seg klare til 10. klasses juleball, mens jeg forberedte til årets siste jenteklubb. Det var morsomt å se hvor fulle de var av forventning, mens de dollet seg etter alle kunstens regler inne på badet. 


Slik pyntet jeg middagsbordet, enkelt og rent med en liten touch av julestemning. Liker å bruke min rød og hvitrutet linduk med tilhørende servietter. I glasspokalen fra Holmgård, plantet jeg seks hvite miniatyrjulestjerner med litt mose rundt, igjen kraftig inspirert av Claus Dalby. Så var det hvite lys i stakene og juletre fra Jette Frölich. 


Ja, det gjelder å passe på de små og store øyeblikkene! I kalenderen min i dag, fikk jeg en virtuell kunstopplevelse i form av kjente engelske malerier.
Nyt helgen, og skynd deg sånn passe med å komme i havn til jul.





tirsdag 8. desember 2015

Menneskes beste venn


Vår snille, gode hund!
Snart tretten år og en gammel dame.
Hun er hele familiens kjæledegge og en selvfølgelig del av hverdagen vår.


De to siste årene har hun blitt merkbart eldre. Orker ikke å gå lange turer, må ha hjelp for å komme inn i bilens bagasjerom, er stivbent og hører dårlig.
Men det er mye livsglede i henne, hun spiser godt og er fremdeles en nysgjerrig hund.



Siden høstferien syns jeg hun har blitt mer puslete, ligger mest og sover, voffer at hun vil ut, 
men vegrer seg når vi går til døra. 
Det er vemodig å tenke på at dette kanskje er hennes siste vinter.
Forrige uke var vi hos dyrlegen, og nå er håpet at medisiner vil gi henne litt bedre livskvalitet.



Hun ser jo ut som en unghund, slank og fin i pelsen. Disse bildene ble tatt i går. Vi tok oss en dagstur til hytta, siden det var sol og mildt i været. Nede på stranden vasset hun ut til hun hadde vann til livet. Hun har alltid elsket å bade i sjøen, men vil ikke svømme. Slik har det vært siden hun som hvalp falt fra brygga og ut i sjøen.



Vi hadde en fin rusletur og delte matpakken min, før vi vendte nesa hjemover. 
Det var det helt folketomt og stille. Hverdager utenom sesongen er det ikke mange mennesker på hyttene. 


I dag ligger hun og sover i sengen sin, men jeg er glad vi tok oss denne turen. Det var fint å mimre litt og tenke på alle de gode stundene vi har hatt med vår kjære, firebente familiemedlem.
I hverdagslivet er det lett å beklage seg over hundehår og sølete potemerker, men det blir bare bagateller, med tanke på all den glede og kjærlighet som har fulgt med det å være hundeeier.






tirsdag 1. desember 2015

Ventetid


Var ikke helt i rute i år,
men nå er lys på plass, både ute og inne.
Noen ganger er det bare å innse at man ikke rekker alt.
Siden vi var samlet til vår årlige julekakebakehelg fra fredag til søndag, ble pyntingen her hjemme utsatt til over helgen. 


I tillegg var vi på nytt blomsterkurs i går kveld. Tema var adventskrans, laget av eviggrønne materialer. Denne gangen var yngste datteren med, og vi hadde noen veldig hyggelige og lærerike timer. Med duften av "julegrønt" og Michael Buble's julelåter, kom vi i skikkelig 
julestemning. Min adventskrans sees her, datterens krans ble minst like fin, den pryder jenterommet. 


Dermed ble det pyntingen ute først i dag.
Ga sjefen beskjed om at jeg tok fri etter lunch. For nå skulle adventslysene frem. Først tok jeg en tur opp i skogen, for å hente noen grankvister og mose. Litt inspirert av Claus Dalby, ville jeg pynte med lysslynger rundt stativene som egentlig er ment for sommerens klatreblomster. Grankvistene ble dandert nederst i krukkene, før stativene ble satt på plass, deretter var det å snurre metervis med lysslynge. Nå lyser det så fint ved inngangsdøren vår i vintermørket.


Selv på kjøkkenet har det blitt pyntet til advent. Sviblene er pakket inn i mose jeg fant i skogen, hasselnøttlenken fra ett par år tilbake kom til heder og verdighet og Jette Frölich's skøytedamer pryder både blomsterdekorasjon og adventslys.
Det kjennes godt å ha vært litt kreativ, og fått stelt i stand til advent.