Hallo, alle skjønne venner!
Er det ikke en fin søndag kanskje?
Husbonden og jeg har vært ute og gått søndagstur sammen med familien firbente, for denne søndagen er det bare oss tre som er hjemme.
Hadde besøk forleden. Da var vi fire som ønsket velkommen.
"Hvor er resten av gjengen?" spurte hun.
Vel, dette er gjengen nå om dagen, svarte jeg. Fra å være en familie på seks pluss hund. Teller vi til daglig bare halvparten av den besetningen vi en gang var. Slik er det å få voksne barn, de flytter ut etterhvert for å starte egne selvstendige liv.
Nei, dette blogginnlegget skulle jo handle om noe helt annet.
Den skulle handle om september, og alle de nydelige fargene som er ute i naturen. På vår tur plukket jeg med meg litt blomster, og avsluttet med en sving bak i hagen for å hente inn noen epler. Denne høsten er eplene våre spesielt store og fine på fargen.
Skal bruke noen av dem til dagens dessert!
Månedene flyr avgårde, juli, august og september har vært utrolig flotte for oss på Østlandet. Men, nå begynner det å bli kjøligere. Kan tenke meg at etter høstferien, må vi begynne med vanter når vi skal ut tidlig om morgenen.
Etter høstferien må jeg gå i gang med å sy oktober kalenderlappen min også. Men, nå om dagen må jeg prioritere et annet håndarbeideprosjekt....
Ha en fortsatt fin søndag.
Det er så sant Hanne, borte bra hjemme best. Turen/ferien vår har vært fantastisk, men det er aller best hjemme. Og jeg er så glad jeg trives både i huset mitt og på sjøbua. Nå er både F og jeg hjemmeværende en stund. Kroppen min er ikke så bra, så det ser ut som jeg ikke kommer i jobb igjen. Har akseptert dette nå, så jeg MÅ blir flink til å komme igang med min trening og gåturer igjen.
SvarSlettKjekt med epler frå eigen hage:)
SvarSlettFin evighetskalendar du har laga deg!
Takk for hyggelege ord inne hos meg:)
Det er nok den flotte blomstringstiden og sommeren som har gitt oss så god og fin avling i år. Det har vært fantastisk. Våre epler er som tatt ut av en katalog, bringebæra var som om de var dyrket i drivhus og solbæra store som druer. Mine barn er også flyttet ut for noen år siden. Jeg opplever det som vedmodig, men godt å se at de klarer seg fint på egenhånd.
SvarSlett