Tyrkisk bryllup

Vel hjemme etter en uke i Syd Tyrkia.
Godt å være hjemme, men savner varmen og lukten fra appelsinlundene...

Kvelden før vi skulle dra hjem, var vi invitert i bryllup til Mehmet, rørleggeren vår. 
Dette var første kveld av den to dagers lange feiringen.
Selskapet ble holdt på skolen i brudens landsby. 
Når vi kom var sermonien med å hennamale brudens hender godt i gang. 
Mennene og kvinnene satt adskilt fra hverandre i selskapet, og denne delen av festen var det kun kvinnene som deltok i.

Etter hennamalingen satt bruden og brudgommen sammen og ble sunget for av brudens familie og venninner. Først var det en sang om hvor trist det var at bruden skulle flytte for å bli del av en ny familie. Sang nummer to var mer lystig, den ønsket brud og brudgom alt godt som ektepar. 

Det ble delt ut te og små gaveposer til gjestene. Den ene posen inneholdt tørre kjeks og søtsaker, den andre inneholdt en pakke med pepper. Det er sikkert en symbolikk i dette, men jeg er usikker på hva den betyr.
Vi ble servert kyllingsuppe med brød å spise, siden vi var de eneste utenlandske gjestene fikk vi spise med brudgommens onkel, bror og sjef.
Etter lykkeønskninger og fotografering, dro brudgommen sammen med sin familie hjem til hans landsby, som lå en god kjøretur unna. De kjørte avgårde i en stor minibuss og med seg hadde de alle bryllupsgavene.
Dagen etter skulle festen fortsette hjemme hos brudgommen. Denne delen av festen som inneholder mer dans og moro fikk vi naturlig nok ikke med oss, siden skulle reise hjem til Norge.
Det var morsomt å være gjest i et typisk bryllup på landsbygda i Tyrkia. Skikk og klesstil var veldig forskjellig fra det jeg er vant til, men stemningen av fest, høytid, samhold og kjærlighet var absolutt til å kjenne igjen.