Puter i Setesdalstrikk

God morgen!

Det er ingen tvil om at det er høst. I Oslo er det grått og trist, og med 3 pluss grader. 
Det er mørkt når jeg våkner om morgenen, og det blir stadig tidligere mørkt om kvelden. 

Jeg liker høstkvelder med en god kopp te, stearinlys og strikketøyet i fanget.

Nå har jeg strikket ferdig min fjerde pute i Setesdalmønster, og blir bare mer og mer glad i mønsteret og putene. Pt3 garnet er godt å strikke med, og finnes i mange fine farger. 

Jeg har så vidt kommet i gang med det rosa slumreteppet, som nå måler 30 cm. Etterhvert som arbeidet skrider frem, vil det nok varme godt over knærne mens jeg strikker. 
I oppstarten av strikkearbeider med mønster, er det greit med noen hjelpemidler for å markere når mønsteret repeterer seg. Til det benytter jeg helt vanlige sikkerhetsnåler. 

Min lille grønne ugle holder orden på hvor mange omganger jeg har strikket. Ett lite trykk på knappen mellom uglens ører, så vises det hvor langt jeg har kommet i uglens øyne. Fiffig ikke sant? 
Kan jo se litt ut som en trygghetsalarm når jeg har den hengende rundt halsen, men det er det altså ikke!
Uglen fikk jeg som gave, av en som er over gjennomsnittet opptatt av garn, mønster og strikkepinner.
Hvis du leser dette, ser du at gaven er i flittig bruk!
  

Har du lyst til å strikke?
Det er veldig tilfredsstillende å kunne skape noe med egne hender. Vanskelighetsgraden bestemmer du selv. Øvelse gjør mester!