Bunadskjorte

Da er jeg godt i gang!

Og gjett om jeg har gledet meg til dette.

Med hva? 

Jo yngstejenta blir konfirmant til våren, og da er det bunadsøm som står på dagsorden.

Som tidligere år begynner jeg med bunadskjorta. Så følger forkle, stakk og liv i tur og orden.

Før jeg startet opp i går, støvsugde og vasket jeg syrommet mitt. Strykejern og linjaler fikk en omgang med kluten og jeg fjernet neglelakken. Det siste jeg ønsker er flekker på det kritthvite skjortestoffet.

Det gjelder å holde tunga rett i munnen og ikke klippe feil. Selv om jeg har sydd denne skjorta to ganger før, er det noen år siden sist. 

Den gangen satt jeg ved spisestuebordet og sydde, mens nå har jeg eget syrom å boltre meg på. Det er kjempedeilig å ha et eget arbeidsrom. Alt jeg trenger har sin faste plass og jeg trenger ikke å rydde bort arbeidet når jeg er ferdig for dagen.

Jeg holder på å sy skjorta til Jubileumsdrakten. Er så heldig at jeg tok vare på mønsteret fra når jeg sydde den første gang, for over 10 år siden. Nå får man ikke kjøpt materialpakke til denne drakten lenger, men må kjøpe den ferdigsydd. For meg gir det en stor glede å kunne sy bunad til jentene mine, så jeg er veldig glad for at jeg ikke kastet mønsteret når jeg var ferdig med den første drakten.  

Skjorta er i bomull, med en blonde på stolpen, kragen og mansjettene. Siden jeg lager min egen variant av bunaden, står jeg fritt til å velge hvilken blonde jeg vil benytte. Ingen av skjortene har lik blonde, og det er jo en grei måte å skille dem fra hverandre på.

Regner med at jeg blir ferdig med skjorta i morgen. Det er ingen grunn til å forhaste seg, og jeg er nøye med å nåle og tråkle sammen alle delene før jeg syr på symaskinen. Dette er arbeid som jeg legger mye stolthet og omtanke i. Ønsker at jentene skal være flotte i draktene sine og da er slurv og lettvinte løsninger uaktuelt.

Jeg syr to- tre timer hver dag. Holder jeg på lenger, blir jeg for ivrig og da er det lett at det kan bli små feil,og det ønsker jeg selvfølgelig ikke. 
Som bildene viser har jeg sydd ferdig detaljene med stolpen og kragen, samt sidesømmene. Nå gjenstår mansjettene og å falde opp skjorta. 

Skjorta holdes sammen med en sølje i halsen. Tror vi har funnet den rette, den er fra Huldresølv og har små swarovskikrystaller som plukker opp farger fra selve drakten.
 Neste uke blir det forklesøm, gleder meg vilt til å se hvordan det blir. Enn så lenge ligger det en sortmønstret silkedamask og ymse agramanbånd i fiolette nyanser og venter på klippebordet.
Dersom du vil lese om hvordan det hadde seg at jeg lager min egen utgave av jubileumsdrakten, kan du lese innlegget mitt fra 2011, du finner det her.
Det gjelder å kunne snu noe dumt til en positiv hendelse.