Alive and kicking!

 

Bloggpause, ja det er vel det det så fint heter.
For det har vært en liten pause fra meg de siste ukene.

Å blogge har vært noe jeg har kost meg med i snart to år. 
Jeg har hatt moro av å ta bilder og skrive litt om  mine "hverdagspuslerier". 
Å ta seg tid til å blogge, kan for mange virke som luksusbruk av tid i en travel hverdag. Det å blogge tar unektelig litt tid. 
Når jeg sitter og ser på hva jeg har produsert av innlegg, så handler de ofte om ting jeg har hatt gøy av å holde på med, eller opplevelser som har fylt meg med glede.
Det å lese mine egne blogginnlegg, kan på mange måter minne meg på hvor mye jeg har å være glad og takknemlig for. 

Glad og takknemlig er jeg for å ha arvet denne fine sølvkurven. 
Min mor gav den til meg når jeg besøkte henne i vinterferien. 
Opprinnelig var den min mormors, og jeg husker nøyaktig hvor den sto i spisestuen, på ett lite stettbord under vegguret. Som liten jente, fikk jeg lov til å leke med den hvis jeg var veldig forsiktig. Stolt gikk jeg rundt med kurven over armen og latet som jeg handlet. På en slik runde kunne kurven bli fylt med alt fra lysmansjetter, serviettringer, småkaker, svisker eller hva som kunne finnes i et bestemorhjem. 
Nå er kurven min, og for anledningen har jeg fylt den med vårlige farger.

For det kjennes ut som det er litt vår i vente.
I går satt jeg ute med nesa mot sola i lunchen. Deilig!

Ps. Til min (eneste?) mannlige bloggleser; Jeg har plukket opp skrivefeilen i mitt lille sytøy.  Takk for korrekturlesing ;)