I glemmeboken

Hallo til deg, hvordan står det til?
Det er torsdags kveld, ikke fra Nydalen men fra min julepyntede peiskrok.
The only way is up baby! 
Slik kan det også føles etter noen dager med feber, hoste og hes stemme (les ingen stemme).

Du må ikke tro at jeg har glemt bloggen min. Det er bare det at jeg ikke helt har hatt overskuddet, kan man si...
Men, nå begynner alt å føles som vanlig. Det er også vel og bra, med ikke alt for mange dagene igjen til jul!
Kan love jeg har lett høyt og lavt etter mine fine hjemmelagde julestrømper. 
Til slutt fant jeg dem i en eske med stoffrester. Gudene vet hvorfor jeg syns det var naturlig å legge dem der, da jeg ryddet vekk forrige jul.
Disse julestrømpene liker jeg veldig godt, har mønster til fler. Vi får se neste år, om det ikke blir ei lita prinsesse i nabohuset som må få en. 

Nå som det er så mildt kan julestrømpene få lov til å dekorere peiskanten. 
Er redd de kan bli svidd hvis jeg skulle finne på å tenne fyr i peisen. Det samme gjelder tulipaner, epler og mitt nyinnkjøpte Helligtrekongerslys. 
Jeg liker så godt de julerøde fargene på frukt og blomster.
For meg skal det ikke så veldig mye mer til for å skape litt julestemning.

Det er noe som heter at man ikke skal le av hunden sin, for da kan den få dårlig selvbilde. 
Det gjelder forsåvidt oss mennesker også. Men, jeg fikk meg en god latter da jeg fant dette bildet på minnekortet mitt i kveld. 
Tror det er noen som har hatt det moro med å kle opp hunden vår, mens jeg har ligget på sofaen og sløvet en av de siste dagene.

 

Med dette sier jeg god natt og takk for i kveld!

Juleklem fra Hanne